Nybakt forelder og overveldet av krig, frykt og tanker?

Å bli forelder er å få noe å miste. Noe å beholde, bevare og beskytte.  

Krig er å tilintetgjøre. Å ødelegge, miste og destruere.

I den nybakte forelders hode faller bombene i fantasien.

For hva hvis jeg ikke kan beskytte, bevare og passe på?

I Ukraina faller bombene akkurat nå, på husene og hjertene og livene.  

Hos deg, den gravide eller nybakte forelder, som leser avisen og ser TV, mens du føder, beskytter, bærer og nærer et nytt menneske, faller bombene kanskje ekstra tett på.

For hvilken virkelighet møter barnet mitt? 

Hvilket Europa føder jeg inn i? 

Hva skal jeg beskytte det fra? 

Tanken om det verste av det verste er aldri langt unna, og kan gjøre frykten og angsten, som allerede er et premiss for foreldreskapet, utholdelig tett på.

Kanskje kjenner du også på sinne over menneskelig grusomhet. På et behov for å beskytte barna i Ukraina, og deres nybakte foreldre. På et ønske om å stå opp for frihet og rett. Men samtidig sitter du i en varm leilighet, med en voksende mage eller et nytt barn i armene, og føler deg maktesløs.

Men kjære du,

husk hvor fort hode løper løpsk.

Hvor sårbart et nytt foreldreskap er.

Å være gravid eller nybakt forelder er å være sterk, men samtidig fortjene uendelig med omsorg.

Og hjelp.

Også her, hvor alt går ok, så er det ok å passe på deg selv og ditt barn.  

Å fokusere på hverdag og innkjøp. På solen som snart kommer.

Å ta pauser fra å lese nyheter.

Å slukke radioen når du trenger det.

Å rekke en hånd ut for hjelp, og drikke varm kakao.

Å ta et bad hvis babyen tillater det, eller se en serie med meningsløst innhold.  

For her er nå og du er her, og det er ikke følelseskaldt å holde det hele litt på avstand, når du holder et nyfødt menneske tett på.

Som nybakt forelder, er litt avstand til det barbariske bare enda mere nærhet til den du har i armene.

Kanskje du har lyst til å puste med magen.  

Eller gå en tur?

Kanskje snakke med noen, hvis angsten presser seg på?

Kanskje legge merke til egne behov.

Hva har jeg lyst til?

Eller puste enda mere. Sånn helt inn i magen, mens du teller til fire, og så til fem, mens magen tømmes for luft.   

Det er helt ok å skjerme seg litt.

Å legge merke til hva som fungerer for deg og babyen.

Å bare se nyheter på telefonen når du orker.

Å bare snakke om det grufulle når du har overskudd.

Ikke kontinuerlig.

Så eksploderer kanskje hode også.  

Og så kan vi ikke være der når det trengs.

Så kan vi ikke gro kjærlighet som motsvar til hat.  

Så enkelt, og så banalt men kanskje ikke så naivt som det høres ut;

Å passe på seg selv for å passe på andre – også når verden i dag er en annen enn i går.