Tekst av Kristian Ophaug
Jeg heter Kristian Ophaug og jobber som klinisk sosionom og familieterapeut ved avdeling fostermedisin Oslo universitetssykehus. Hit blir gravide henvist når det er mistanke om at fosteret har et utviklingsavvik, det er funnet noe på NIPT test, kompliserte flerlingesvangerskap og foster med alvorlig hjertefeil. Jeg mener det beste for akkurat disse kvinnene/parene er at denne støtten, veiledningen og oppfølgingen gis og er tilgjengelig ved de fostermedisinske sentrene i de regionale foretakene og ikke blir lagt ut til fastlegene eller helsestasjonener etc.
Denne gruppen er en liten andel av alle de som tar abort, men desto viktigere at de får tilrettelagt og tverrfaglig oppfølging. Slik forslaget til nye abortlov er fremstilt er ansvaret delt opp, noe som oftest fører til den sårbare parten selv må finne ut hvor de skal henvende seg.
Støtte i en vanskelig tid
Jeg blir oppringt fra min kollega, lege ved fostermedisin; Kvinnen er henvist til fostermedisin da det er sett noe på rutineultralyd ved lokalsykehuset. Hun er gravid i uke 19. Paret er svært urolig og fortvilet, de har prøvd å få barn i snart 3 år, egenomsorgen er lav, de har googlet og lest mye de ikke helt forstår. De spør seg; hva er det vi har gjort galt? De blir undersøkt grundig av legen. De får dessverre den informasjon de hadde fryktet. Tilstanden ved fosteret er usikker, og det vil mest sannsynlig dø under eller rett etter fødsel. De får en voldsom reaksjon, gråter, kjenner på panikk. Et virvar av tanker, følelser og spørsmål dukker opp.
Jeg henter paret og sammen går vi til mitt kontor. Med en rolig og åpen fremtoning møter jeg paret med den hensikt å skape en trygghet og dempe uro. De blir møtt der de er akkurat nå. Rask og tilgjengelig støtte i slik situasjoner kan oppleves nyttig og reduserer symptomnivå på stress. Med få ord og i rolig tempo gis den mengden informasjonen og støtten de søker. Jeg forsøker med støttesamtaler å psykisk samle den gravide og paret. De blir påminnet egenomsorg, husk å spise og hvile. Prøv å legge bort mobilen i perioder, ta en time om gangen. De forteller selv om gode støttende venner som kan tåle dem slik de har det akkurat nå. «Men hva med jobb? Alle vet jo at jeg er gravid.» Vi snakker litt rundt hva som kan være hensiktsmessig.
Jeg møter paret dagen etter. De har tenkt og snakket sammen. De har nøye tenkt gjennom hva som kjennes mest riktig ut for både henne og de som par. Kvinnen ønsker svangerskapsavbrudd og de vil vite mer om dette og prosessen dit. Jeg informerer om hva nemd er, samtale med jordmor, vente noen dager, selve dagen for avbruddet, det å se fosteret etterpå eller ikke, våge å ta inn og imot minner, om barneminnelund, hva kan de forvente seg av normalreaksjoner kroppslig og psykisk og om sorg.
Hva og hvem kan støtte dere nå? De får vite om Amathea. Tenk på det og snakk om det sammen. Dere trenger å snakke sammen nå. Ikke hele tiden, men passe. Det som kjennes helt feil ut i dag, kan opptre helt annerledes når selve svangerskapet er ferdig avbrutt. Hva skal vi si til jobben og familien? Først skal kroppen og kvinnen komme seg etter avbruddet, hormoner og opplevd smerte. I tillegg kommer etterdønningene av all informasjon og sjokket over å få vite alt, ja du vil kjenne deg sliten, ja dere vil trenge hverandre, så komme tomheten, det å ikke være gravid, savnet og sorgen. Vær raus med deg selv og hverandre.
Jeg ringer paret noen dager etter avbruddet. En oppfølgingssamtale. Hun gråter. De var glade for at de så barnet. De vil gjerne komme til en gjennomgang og samtale hvor vi får snakket ut sammen om alt om har skjedd. Rydde opp litt. Veien videre.
Å sette ord på følelser
Formålet med samtalene er å gi støtte og informasjon som kan hjelpe kvinnen til å gå gjennom et avbrudd, bli på minnet at det kan ta tid, få noen tips på hvordan dette kan bearbeides og forstås ut i fra et normalt sorgperspektiv. Videre å redusere stressnivået og samle seg rundt god sosial og psykisk helse.
Effekten av en slikt forløp er at kvinnen/paret får informasjon og veiledning hvordan de sammen kan håndtere dette. De satt ord på de naturlige reaksjonene som ofte opptrer som de færreste har forberedt skal måtte gå gjennom. Tilbakemeldingene fra kvinner som har benyttet seg samtaletilbudet er at svangerskapsavbruddet ble følelsesmessig mindre belastende, en trygghet og ivaretakelse. En støtte i uvirkelig og smertefull tid.
Ta kontakt ved avdeling fostermedisin hvis du trenger oppfølging i forhold svangerskapsavbrudd.
Oslo Universitetssykehus, avdeling fostermedisin.
