Det er ikke uvanlig at noen mødre opplever en følelse av tomhet, mangel på glede eller til og med skyldfølelse pga dette rett etter fødselen. Dette kan skyldes flere faktorer, og det er viktig å vite at det er mye mer vanlig enn mange tror. Det er også viktig å vite at å ha disse følelsene gjør deg ikke til en dårlig mor, det betyr ikke at du ikke har forberedt deg nok, at du har gjort noe feil. Men det er utrolig viktig å snakke om det for å få den støtten du trenger. For den er avgjørende.
Så hva kan årsakene til disse følelsene være, eller mangel på følelser, lurer mange på. Det kan være så mange årsaker til disse følelsene.
Som feks hormonelle forandringer. Etter fødselen skjer det store hormonelle endringer i kroppen, som kan påvirke følelsene dine sterkt.
En total fysisk utmattelse også. Det er et maraton. Fødselen er jo en veldig fysisk krevende prosess, og kombinert med søvnmangel siste delen av svangerskapet kan dette bidra til følelser av utmattelse og lavt humør. Kanskje man har hatt mye smerter og ubehag siste tiden og man er egentlig utslitt før det hele starter.
Alle endringene du har som gravid i livsstil: Så vet vi og får vite at å tilpasse seg det nye livet med en nyfødt kan være overveldende og bare det kan føre til stress og angst. Tenk om det ikke går bra. Bare vent sier alle. Sov mens du kan..Krisemaksimeringen starter og påvirker.. Bare tanken på alt som skal forandres kan gjøre mange mye mer engstelig enn de faktisk trenger…Det topper seg gjerne opp i dagene før fødsel. Og er vi på overtid i tillegg, ja da røyner det på.
Så er det jo forventninger vs. virkelighet: Mange har høye forventninger til hvordan de skal føle seg rett etter fødselen. Det lykkelige øyeblikket alle snakker om når baby kommer ut. Lykkerusen. Når virkeligheten ikke samsvarer med disse forventningene, kan det føre til en stor skuffelse og en enorm skyldfølelse. En nederlag vi snakker for lite om. Det er mye skam knyttet til dette. Den må vi få bort. Vi må normalisere det. Vi bør si det som det er, «jeg må bare summe meg litt, la ting synke inn..Komme meg litt ovenpå. Puste litt.»
Så kan det så klart være en postpartum depresjon / en fødselsdepresjon. Dette er en mer alvorlig tilstand som jo rammer mange kvinner, og som ofte krever profesjonell hjelp. Dette er next level -men også noe som kan gro seg til om man ikke deler følelsene sine med noen, eller får aksept for følelsene sine. Vi trenger å bli hørt og sett og en aksept på at dette også er ok. Får vi det bekreftet er det større mulighet for at de vonde følelsene går fortere bort.
Så hvorfor i all verden snakker vi ikke mer om dette: Vel den stygge følelsen av skam og skyld tar over: Mange kvinner føler en skam over å ikke føle på den forventede gleden, og også frykter å bli dømt av andre er stor. Fler enn vi aner later nok som. Følelser undertrykkes og fortrenges. Det er ikke bra. Men jeg skjønner. Mamma politiet ER skummelt. Øynene på en nyfødt mor er skumlere enn vi tror. Jeg var selv ung mor og følte veldig på dette. Øynene som letet etter feil. Spørsmålene som blir spurt- man føler det legges ut feller hele tiden..Kanskje de bare var i hodet mitt, men jeg følte på det. På nr 4 satt jeg nok mer folk på plass. Men det tok meg åresvis som mor for å tørre det.
Videre. Manglende kunnskap om at dette kan skje oss alle er jo også en grunn. Det er fortsatt en mangel på åpenhet og informasjon om mangel på lykkefølelse, fødselsdepresjon og andre psykiske utfordringer etter fødselen dessverre. Vi ser og hører mest om de lykkelige omgivelsene rundt å få barn. Bildene som blir lagt ut. Det ser så enkelt ut.
Det sosiale presset er stort. Samfunnet legger ofte stor vekt på bildet av morsrollen som noe naturlig og lykkelig, noe som igjen kan gjøre det vanskelig for kvinner å uttrykke alle andre følelser de har. Der kan jeg nok selv lett ha bidratt, da jeg ikke har følt på negative følelser selv , og har bare delt de lykkelige bildene to minutter etter en fødsel. Og ved å bare belyse hvor fint vi hadde det, for det hadde vi oppi all galskap med 4 barn.
Men nå som Doula -hvor jeg ser hele skalaen hele tiden- har jeg lyst å rope dette høyt. Vær varsom. Kunnskap er makt. Og vi må være mye snillere mot oss selv- og andre. Bare måten vi medsøstre spør hverandre på om hvordan det går kan vi tenke mer på. Ordlyden og måten vi spør på. Vær varsom. Vær få forberedt på et svar om at det ikke går så bra – og vær klok i din respons til dette. Vi vil bli møtt på følelsene våre ikke irettesatt, Ikke når vi akkurat har født. Vi trenger masse omsorg og forståelse.
Så hva kan vi så gjøre om vi føler på dette.
Snakk snakk og snakk om det: Del følelsene dine med partneren din, landsbyen din, venner, kollegaer, en doula og eller familiemedlemmer. . Å sette ord på følelsene dine kan ofte lette byrden. Det er noe med å si ting akkurat som de er, det er så befriende det. «Det går dritt». Topp- 10 poeng fra meg. Ærlighet varer lengst og du vil med det få den hjelpen og støtten du trenger for å komme deg igjennom det ved å være ærlig. Og andre får vite at ok , sånn kan det også være. Og det er lov å sutre, synes synd på seg selv – få ut alle følelsene, det er rensende.
Søk så profesjonell hjelp om du føler det ikke blir bedre: En lege, helsestasjonen din, din jordmor eller en terapeut kan gi støtte og behandling for å håndtere dette bedre.
Bli med i en støttegruppe, Mange steder tilbyr støttegrupper, mamma samlinger for nye mødre, hvor du kan møte andre i lignende situasjoner. Helsestasjonen -der møter vi andre i samme situasjon. Fordi: sjelden er barseltiden bare helt fantastisk. Det ER mye nytt. En transformasjon. Dette lærer vi der og da. Og læringskurven er bratt. Det er mye å ta inn. Og det blir lettere etter hvert og så med barn nr to. Kanskje.
Så husk nå bare: Ta vare på deg selv. Prøv å få så mye hvile som overhodet mulig, spis sunt ( sunnere enn du pleier), få dagslys, beveg deg og finn tid til aktiviteter du liker. Heng med de bra folka du kan være deg selv rundt 100 %.
Og vær tålmodig: Husk at det tar tid å tilpasse seg den nye rollen som mor, og det er helt normalt å ha en blanding av følelser. Noe annet ville jo vært rart. Alt er nytt.
Husk også at du ikke er alene, og at mange andre mødre har går gjennom nøyaktig lignende opplevelser – akkurat nå.
Åpenhet og støtte er nøkkelen til å komme seg gjennom denne utfordrende tiden.
Det går over, det blir bedre.
Trude Laukli 4 barns mor og Doula
