Hvorfor trenger vi en Stortingsmelding?

Det kuttes i fødsels-, og barselomsorgen, velferdsstatens ordninger endres, teknologien regjerer og klimaet reagerer – vi har gått fra pandemi og krig til krisetid.

Psykiske utfordringer i perioden 1001 dager er den vanligste komplikasjonen som oppstår som følge av graviditet og etter fødsel. I dagens helsetilbud er vår fysiske helse er i stor grad ivaretatt, men vår psykiske helse blir glemt eller nedprioritert.

Vi lever i en ny tid som ikke alltid kan sammenlignes med tiden før. Fødselstallet stuper og sykemeldinger øker. Tidsklemmen, curling- & helikopterforeldre, internett, stress, press, det tredje skiftet. Planlagte graviditeter for å sikre barnehageplass og bedriftspolitikk som ikke er forenelig med småbarnslivet.   

Det var aldri meningen at vi skulle klare omsorgsrollen alene, likevel gjør nettopp mange det. Våre fysiologiske, trygghets og sosiale behov for er fortsatt de samme.  Dette er beskyttende faktorer, som må ivaretas, og er et minimum for at vi skal fungere. Det å ha noen rundt seg er avgjørende, men ikke alle har en familie eller vil ha hjelp fra familie. Husmorvikaren er borte, mens behovet er fortsatt der.

Landsforeningen møter  mange  kvinner som ikke har fått nødvendig hjelp. Et komplisert svangerskap, en traumatisk fødsel, ammeutfordringer, fødselsskader, søvnutfordringer, spesielle behov, vonde livserfaringer, sorg, mangel på emosjonell og praktisk støtte og tilgang til kunnskapsbaserte tiltak når de trengte det. Vi opplever brist på flere knutepunkter i helsetjenesten. Naturlige reaksjoner utvikler seg til dyre depresjoner, som igjen videreføres til neste generasjon, det er et samfunnsproblem.

Hvorfor en Stortingsmelding?

I krisetider er det viktig at vi prioriterer rett. En satsning på de kritiske 1001 dagene er god investering, og det vi vil fremme på Stortinget torsdag 12.01.2023. Vi vet at det ikke følger finansiering med en Stortingsmelding, men vi trenger å kartlegge hvilke tilbud som finnes i dag, hva som mangler, hvordan vi best kan bygge på grunnmuren som allerede er og hvem som er ansvarlig for hva.

Ny kunnskap

De siste 20 årene har forskning på feltet Perinatal Mental Helse (PMH) eksplodert. All data er enstydig; det er ikke uvanlig å kjenne på vanskelige følelser i denne tiden og jo tidligere vi kommer inn med hjelp, dess fortere går det over. Uten kunnskapsbasert hjelp kan sykdommen få alvorlige konsekvenser. Helsetjenester til barn, foreldre og familier må oppgraderes og oppdateres i tråd med ny kunnskap.  Fagfeltet må jobbe på tvers og samhandle slik at barn, kvinner og familier har et sikkerhetsnett med en helhetlig tilnærming. Vi har forskning i verdensklasse. Det vi trenger nå er handling. 

Hele familien

Våre helsetjenester er i hovedsak designet for syke og eller hjelpetrengende enkeltindivider. Landsforeningen 1001 dager jobber med hele familien som en enhet. Vi trenger familiebaserte tiltak slik at alle blir ivaretatt. Nyfødte er helt avhengig av sine omsorgspersoner for å overleve. Mange førstegangsforeldre mangler kunnskap om hvordan mestre foreldrerollen, kunnskap de ikke nødvendigvis kan tilegne seg i form av en app. Mennesker trenger mennesker.

En god investering

Den klassiske rapporten fra London School of Economics (2014) påpeker at det koster samfunnet enorme summer å ikke ha et kunnskapsbaserte perinatale mentalt helsetilbud.  Rapporten viser at hele 82% av kostnadene er knyttet til barnet.Den reelle kostnaden betaler mennesker i form av blant annet skilsmisser, vold, rus, skjevutvikling, traumer, lidelser og død. Det er viktig å påpeke at dette er utfordringer og lidelser som ofte kan forebygges og behandles. 

Global enighet

Pandemien har vist oss at gravide og nye familier må inkluderes i vår nasjonale beredskapsplan. Vårt helsepersonell må være tilgjengelig og ha nok ressurser og tid til å gjøre jobben sin. Hele 1 av 3 barselkvinner i Norge kjente på alvorlige depressive symptomer i 2021. Over halvparten av kvinnene forteller at de ikke hadde fått adekvat hjelp.  

I 2022 publiserte WHO for første gang anbefalinger  om å screene og tilby psykososial støtte til alle gravide og nye foreldre, ved behov. Tett på fulgte anbefalinger om hvordan perinatal psykisk helse bør integreres i helsetjenester.

Sommeren 2022 lanserte Nordisk Ministerråd to rapporter som viser at arbeid innen forebygging og tidlig intervensjon fokuserer primært på mor og i liten grad på partner. Den påpeker  at vi har gode retningslinjer men at vi vet for lite om hvordan retningslinjene disse etterleves i praksis. Rapporten understreker at det er store variasjoner i tjenestene og at flere tiltak som utøves i praksis har manglende, svak eller ingen evidens.

Kunnskap i bunn

Norske forskere mener at helsepersonell ikke har god nok kompetanse på perinatal mental helse.  En uttalelse som støttes av Norsk Psykiatrisk Forening (NPF). Leder Lars Lien uttalte nylig «dessverre har det ikke vært noen systematisk oppbygging av perinatal mental helse, feltet drives i dag av ildsjeler.» 

Vi trenger universelle tiltak slik at vi kan forebygge at utfordringer får utvikle seg til sykdom og lidelser. Det er grunnleggende at vi forstår sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse når vi skal utforme gode helsetjenester for gravide og nye familier.

Vi vet at det finnes et «vindu» i perioden 1001 dager. Dette er en tid der foreldre ønsker å være den beste versjonen av seg selv. Dersom de trenger kunnskap eller hjelp og ikke får det, kan vinduet lukkes. 

Dette er et prosjekt «oss» – det angår oss alle

Traumatiske opplevelser kan endre våre gener. Det er ikke arv eller miljø, vi vet nå at miljø påvirker arv. God folkehelse begynner imagen, noen ganger før. Forebygging må derfor begynne før fødsel. Alternativet vil koste oss dyrt.

Regjering, opposisjon, komité eller parti – dette handler om å stemme klokt for vår framtid, barna.