Arrangement under ARENDALSUKA: Hvorfor forventes det av samfunnet at småbarnsfamilier skal klare seg selv? Hvor ble det av landsbyen? Hvordan kan frivillighet, politikk og samfunn samarbeide for å bedre støtte småbarnsforeldre i en krevende livsfase?
Tid og sted
Onsdag 17. august 2022, kl. 13.00 – 14.00 på Klangkammeret ved Kulturkammeret, Arendal.
Det var aldri meningen at man skulle klare foreldrerollen alene, men i 2022 gjør mange nettopp det. Ensomhet er den nye folkesykdommen sies det, og at man trenger en landsby for å oppdra et barn.
Foreldre som opplever trygghet og omsorg, blir også rustet til å gi trygghet og omsorg videre. For at foreldrene skal være barnets trygge havn, så trengs det en landsby, som kan ivareta og støtte foreldrene, og være deres egne trygge havn. Hvem holder småbarnsforeldrene, så de kan holde sine barn?
Psykiske helseutfordringer og sykmeldinger hos småbarnsforeldre
Til tross for at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger, og barnehagetilbud så har psykiske helseutfordringer hos småbarnsforeldre de siste årene skutt i været. Stress, depresjon, angst, svimmelhet og utmattelse er gjengangere i diagnose for legemeldt sykefravær. Det økte sykefraværet ses helt fra graviditet og frem til barnet er 5 år, en spesielt viktig og kritisk periode for barns utvikling. Samtidig vet vi at det er i nettopp denne perioden forebyggende arbeid er spesielt effektivt.
En bølge av deprimerte foreldre og ensomhet under pandemien
I en nylig publisert originalartikkel i Tidsskriftet kommer det frem at andelen spedbarnsmødre med høy skår for depressive symptomer var 32 % under pandemien, sammenlignet med 10 % blant kvinner som fødte ti år tidligere. Det vil si at nesten én av tre kvinner som deltok i undersøkelsen, opplevde psykiske helseplager knyttet til fødsel og barseltid.
Denne tiden var preget av sosial isolasjon, nedstengte tilbud og mangel på sosial støtte for mange, veldokumenterte risikofaktorer for utvikling av fødselsdepresjon. Samtidig begynte helsesykepleiere å melde om utviklingsavvik hos de minste barna. De nybakte familiene var så mye alene at de nærmest ikke hadde kontakt med andre mennesker. Det var ingen som så de, og som kunne plukke opp at det var et behov for støtte, hjelp og avlastning. De manglet tilgang til offentlige tilbud, timer på helsestasjonen ble avlyst grunnet ressursmangel, mange sto uten et privat nettverk og barselgrupper kunne ikke gjennomføres: De manglet en landsby.
Det er godt dokumentert hvordan depresjon hos mor eller omsorgsgiver kan påvirke barnets utvikling. At vi etter pandemien opplever en enda større bølge av deprimerte foreldre gir derfor stor grunn til bekymring. Er flere offentlige hjelpere svaret på alt?
Hvorfor snakkes det mer om å utdanne flere behandlere og spesialister, enn å forebygge at behovet oppstår? En god barndom varer livet ut. Hvordan kan vi støtte foreldre i å bygge en god barndom, og samtidig forebygge behovet for reparasjon?
Vi inviterer til debatt sammen med Landsforeningen 1001 dager og RBUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse – Øst og Sør) om: psykisk helse hos småbarnsforeldre, sykefravær, forebyggende arbeid og samarbeid mellom politikk, frivillighet og samfunn for å møte disse utfordringene.
Bekreftet deltakelse pr. 24.06
Faglige ressurser / innledere
Maria Kaino Holm, klinisk barnevernspedagog / familieterapeut og rådgiver ved nasjonalt kontor i Home-Start Familiekontakten Norge
Lena Yri Engelsen, generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager
Gro Vatne Brean, psykologspesialist og spesialrådgiver i Seksjon for sped- og småbarn Rbup Øst og sør
Politisk debattpanel
Debattleder: Inga Marte Thorkildsen, tidligere oppvekstbyråd og barneminister
Kjersti Toppe (Senterpartiet), barne- og familieminister
Abid Raja (Venstre), Utdannings- og forskningskomiteen
Tove Elise Madland (Arbeiderpartiet), Helse- og omsorgskomiteen
