Tekst: Psykolog Hanna-Emilie Kværner
Illustrasjon: Charlie Yri Owen
Den siste tiden har vært ekstra tung for mange, med nyheter om en pågående krig i Ukraina, med et tilbakeskritt for kvinners rett til selvbestemt abort i USA og med terrorangrep under Oslo Pride. Mange merker dette på kroppen og i hodet, også når man ikke er direkte berørt.
Vi reagerer forskjellig på slike hendelser. Noen prøver å la være å tenke på det som skjer, men kjenner at noe føles feil. Andre snakker om det og engasjerer seg, men merker at man blir mer anspent, skvetten og bekymret. Noen tenker ikke på det. Andre tenker for mye. Det er naturlig å lete etter grunner til at det vonde ikke kan skje med deg. Men jo oftere disse hendelsene skjer og jo nærmere de kommer jo vanskeligere blir det. Mange blir selvfølgelig redde. Kan dette skje meg og mine? Hvordan kan jeg unngå det? Er man gravid, nybakt forelder eller med barn er det fort gjort at vårt “beskytterinstinkt” skrus opp i volum i slike situasjoner. Det kan på en måte føles viktigere å være redd, på vakt og lage planer for å unngå farer. Er man del av det skeive miljøet kan man naturligvis føle seg mer truet etter det som har hendt. Angrepet kan føles personlig. Det representerer en trussel mot hvem vi er og hva vi står for.
Et problem med disse hendelsene er at de er vanskelige å beskytte seg hundre prosent sikkert imot. Da er det ikke rart at det er vanskelig å slutte å være redd, bare legge det bort og “tenke positivt”. Det er naturlig å føle frykt. Frykten er der jo for å beskytte deg og dine. Den hjelper deg når du vurderer om det er trygt eller ikke å gå ut i fotgjengerfeltet i en travel bilvei. Selvfølgelig vil den også dukke opp i situasjoner som nyheter om krig, terror og frihetsberøvelse. Frykt er en av de sterkeste følelsene vi har og er veldig kjekk å ha. Til tider kan den likevel bli litt for overveldende, smertefull og ikke alltid like nyttig.
Vi mennesker er ofte veldig gode til å registrere farer, men ikke like gode på statistikk. Vi kan for eksempel ligge våkne i frykt over noe som skjer med veldig få, for eksempel en sjelden sykdom eller et terrorangrep. Derimot er det andre mer statistisk sannsynlige farer, som å havne i en bilulykke eller å drukne i ditt eget badekar, som vi ikke vier en tanke. Når vi da ikke faktisk er i en farlig situasjon, kan det være mer nyttig å roe ned forsvarssystemet litt. Hvis du er en av de som merker at nyhetene preger deg, kanskje du kan gi deg selv lov til å ta en pause for en stund? Selv om du ikke har en plan for å redde deg og de du er glad i ut av ethvert mulig skremmende scenario, kanskje det er andre mer viktige (og sannsynlige) ting å bruke energi på nå? Hvordan vi har det i kropp og sinn påvirker også hvor farlig vi føler at noe er. En treningsøkt, en god film, en tur i skogen, en god natt søvn, et godt måltid, en hyggelig stund med en venn, å gi seg hen i leken med barna for en stund eller å gjøre noe hyggelig for andre, er eksempler på aktiviteter som kan bidra til å roe ned og endre perspektivet. Ta vare på deg selv. Husk at det er vanskelig å hjelpe andre, også venner og barn, hvis du selv ikke har det bra.
Verden er fortsatt et godt sted å være. Mennesker er stort sett gode mot hverandre, faktisk skjer det vakre handlinger mellom mennesker hver eneste dag uten at det kommer på nyhetene. Foreldre som ler og leker med barna sine, barnebarn som besøker besteforeldre på kaffebesøk, venner som sender hverandre støttende kommentarer over nett, nyforelskede som kysser i timesvis, fremmede som stopper opp på gata hvis noen faller og naboer som småprater over hekken. De fleste mennesker prøver så godt de kan å være gode foreldre, gode venner, familiemedlemmer og ha et liv med latter, glede og kjærlighet. Og det er en slik verden vi er enige om at vi ønsker, de aller, aller fleste av oss. En verden full av kjærlighet, en kjærlighet som vinner over alt.
