Tekst: Mette Schjelderup
Illustrasjon: Therese G.Eide
La oss snakke litt om sommerkroppen fra halsen og opp.
Så var det den tiden av året igjen, hvor det meste handler om kropp og mat. Hvordan trylle frem bikinikropp over natten, hvordan holde dietten gjennom ferien, hvilken superslank sommermat du muligens kan unne deg. Kropp, mat, kropp, mat, kropp.
Så sitter vi her med mammakroppene våre. Med en baby enten inni eller utenpå, eller en smårolling vaiende rundt. Og vi innser at løpet er kjørt. Det finnes ingen diett i hele verden som kan fikse splittede magemuskler, strekkmerker på rumpen, sprengte blodkar i leggene, alt sammen drapert i et slags heldekkende grevinneheng.
Og godt er det, for disse tingene skal faktisk ikke «fikses» heller. Denne teksten kunne raskt blitt en avhandling om at fysiske merker etter svangerskap og fødsel både er normalt og noe å være stolt av, og at samfunnet må skjerpe seg. Men det er ikke det den skal handle om. Denne teksten lurer nemlig på hvorfor vi behandler sommerkroppene våre som hodeløse kyllinger. Betyr virkelig sommertid at mennesker kun teller fra halsen og ned?
Absolutt ikke. Puh! Det er bare så lett å glemme at den viktigste delen av kroppen faktisk sitter på toppen. Så la oss skifte fokus fra mammakropp, til mammatopp. Den eksplosjonen av endringer som skjer i gravide og nybakte mødres hjerner, den er helt vanvittig rå, den er faktisk intet mindre enn kjemisk magi for å kunne ta vare på nytt liv. Likevel er dette en kroppsdel som sjelden blir nevnt og ofte blir glemt. Spesielt dersom endringene medfører psykiske utfordringer.
Blant de cirka 55.000 kvinner som årlig gjennomgår svangerskap fødsel, er det flere tusen som kommer ut på den andre siden ikke bare med en baby og noen kroppslige skrammer, men også fullstendig mørbanket i hodet. Sånn type verden-raser-sammen-mørbanket, og du trenger terapi for å håndtere det. For min del kom dette i form av en traumatisk fødsel som utløste PTSD i ettertid. For veldig mange andre kommer det snikende som en depresjon i svangerskapet, eller som angst eller tvangstanker. Alle disse tingene kan oppstå enten under graviditeten eller etter fødselen, og alle faller inn under samlebetegnelsen fødselsdepresjon.
Når man har gjennomgått, eller fremdeles strever med en fødselsdepresjon, er det ekstra viktig å gi hodet den næringen det trenger for å kunne leges og styrkes. Og da kommer vi til poenget: Hvilken sommermat, eller mer presist: So-Me-mat, skal hjernen din spise i ferien for å føle seg sterk og bra?
Ja, det høres døllt ut, men dette er viktig. Det hjelper ikke å spise is med zer-oh kalorier, hvis hjernen samtidig fôres med digital drittmat. Kropp og hode er to deler av samme system. Den ene har direkte påvirkning på den andre.
Tradisjonell kostholdteori lærer oss at en tallerken skal deles i tre: Én del grønnsaker, én del karbohydrater, og én del protein. Tre ting som kroppen trenger. La oss gjøre det samme med den mentale tallerkenen. Del den i tre og fyll den med én del inspirasjon, én del motivasjon, og én del mestring. Tre ting som hodet trenger.
Inspirasjon. Hva gjør du når livet som du kjenner det er over? Plutselig er du våken hele natten og et gjespende vrak hele dagen. Du forstår ingenting av samfunnet lenger, alt går for fort. Du mister kontakten med venner, du kjenner ikke igjen personen du ser i speilet. Du klarer ikke å forklare til familien din hvordan du har det, for du forstår det ikke selv. Da trenger du å se hvordan andre i samme situasjon håndterer tilværelsen.
Et forslag er Julie Valsø (@julievalso), «din rotete mamma på Instagram» som hun beskriver seg selv. Julie har selv gjennomgått fødselsdepresjon, og nå deler hun befriende ærlig, smart og til tider hysterisk morsomt om hverdagskaos, oppturer og utfordringer.
Motivasjon. Det sies at det kreves en landsby for å oppdra et barn. Vel, de fleste av oss har ikke den landsbyen rundt oss til enhver tid. Men da kan vi finne en digital flokk. Fyll feeden din med folk som tror på deg, støtter deg, heier på deg. Folk som dytter deg i riktig retning når du trenger det.
Et forslag til hvor du kan finne bra motivasjon, er hos fødselsfotograf Eva Rose (@evarosebirth). Eva kjemper fødekvinners kamp. Gjennom sine magiske bilder driver hun livsviktig folkeopplysning. Hun viser frem hele spekteret, ikke bare glansbildene. Kommentarfeltene hennes flommer over av kvinner fra hele verden som deler sterke historier, hever stemmene sine for fellesskapet, og driver verden fremover.
Mestring. Føler du deg alene i situasjonen? Tro om igjen. Noen andre har vært akkurat der du er nå. Ganske mange, faktisk. Derfor trenger du ikke å kjempe alle dine indre kamper i ensomhet. Finn støtte i å se at andre har stått i den samme stormen, og at de har kommet ut i god behold på andre siden. De har lært seg noen verktøy, og de deler dem gjerne.
Et forslag til bra informasjonsbase er Oda Weider Krog (@familielivpodcast). Oda er kvinnehelseforkjemper med egen erfaring, og hun inviterer masse kloke mennesker til lærerike samtaler om diverse tema innen fødselsomsorg og kvinnehelse.
Og når du føler deg klar for det, ta deg en rydderunde i din eksisterende feed. Ta på deg strenge-brillene dine, og så plukker du ut all den usunne So-Me-maten som ikke er bra for deg. Gå gjennom konto for konto som dukker opp når du scroller nedover. Hvilke typer innlegg er det som deles? Får innleggene deg til å føle deg utilstrekkelig? Kjedelig? Lat? Ikke god nok? Unfollow. Trekker innleggene deg ned, sliter deg ut, tømmer deg for energi? Unfollow. Trigger innleggene vonde følelser? Får de deg til å føle deg mislykket, svak, mindreverdig, misunnelig? Unfollow.
Nederst i denne saken serveres et lite utvalg av noen gode kontoer som du trygt kan fylle tallerkenen din med i stedet. Og kanskje finner du enda flere som kan bli med i flokken din.
Jeg vil med dette ønske deg en psykt fin ferie. Med god sommermat for kroppen, og god So-Me-mat for hodet.
Vit at hele 1001-familien heier på deg.
God sommer!
@historiskmorskap
@pusteromformamma
@evarosebirth
@julievalso
@foreldrelivpodcast
@femihelse
@ammehjelpen
@foreldrelandsbyen
@foreldreradet
@foreldremestring
@tegnehanne
@stinehartmann
@barselhjelpen
@barselopproret
@mother.ly
@modernmomprobs
@stopcensoringmotherhood
@anxiousmoms
@newbornmothers
@themotherhoodcenter