Et spørsmål til deg i koronatid: Som nybakt mor bærer, nærer og beskytter du babyen din, men hvem holder deg?
Tiden er fortsatt usikker for mange. Hverdagen er forandret, og det er usikkert hvem man kan ha med under fødsel og ikke minst på barsel. Mange foreldre er i tvil: skal vi isolere oss helt frem til termin? Når kan vi egentlig tillate oss besøk etter fødsel? Skal vi ha barselsbesøk i hagen eller gården, tør vi ha familie inn i hjemmet , hvem kan egentlig komme, og hvor mange? Andre kjenner på mindre stress og nyter at hverdagen har en ekstra ro over seg. Kanskje er du alenemor og står i et av dine livs største omveltninger, uten mulighet for det nettverket som du sårt hadde trengt?
Foreldreskapet er alltid en omveltning. Det er ikke for moro skyld at vi kaller graviditet for en utviklingskrise, på linje med årene som tenåring, hvor forandringer skjer fort, og skaper, glede, smerte, forvirring, frustrasjon og mulighet. Som for tenåringer, er opplevelsen hos gravide helt unik; for noen er den mest fylt av glede og håp, for andre fyller smerte eller bekymring mest. For alle gjelder det at vi er en del av et fellesskap. Vi trenger fellesskapet for å dele det gode og bli sett i det vonde, og for å få helt nødvendig og praktisk hjelp. Det har aldri vært meningen at vi skal være alene som nybakt forelder. Vi trenger en hånd å holde i, en hånd som vasker opp og handler inn, og en hånd som kan hente et glass vann til oss. Som nybakt mor både bærer, nærer og beskytter du babyen din, men hvem holder deg?
I koronatiden er den undren kanskje ekstra viktig å dvele ved, for vi er erfaringsmessig gode til å holde ut, til å være sterke, selvstendige og flinke. Spørsmålet er om det er vår viktigste oppgave nå, eller om vi kan bruke tiden på en annen måte?
Det er ingen nyhet at vi lever i et samfunn som setter styrke likt med selvstendighet. Som hyller fremdrift og effektivitet. Som priser de som glitrer med en sprek marathonkropp, og som har positive hashtags under hver selfie. Som nybakt mor føler man seg ofte langt fra det idealet. Heldigvis. Man glitrer av stille kjærlighet, og kroppens styrke viser seg gjennom en strøm av næring, kjærlighet, strekkmerker og hemoroider. Selvfølgelig er det bevis på styrke. Det er livsdugelighet i sin ypperste essens. Det er bare ikke sikkert at du eller dem omkring deg husker å minne deg på det. Når vi glemmer å se enhver nybakt mor som en heltinne, glemmer vi kanskje også å verdsette livet som nybakt familie? Vi glemmer hvor livsviktig det er å sitte stille i en stol og gi babyen næring, næring, næring, eller hvor meningsfullt og nødvendig det er å gå frem og tilbake og vugge, vugge, vugge. Derfor glemmer vi kanskje også hvor avgjørende det er å gi nybakte foreldre nok støtte, og hvor vesentlig det er å understreke at man ikke er ”flinkere” hvis man klarer det alene.
Så nå, på vei mot koronabarsel, kan vi kanskje øve oss på å være gode til å rekke ut, spørre om hjelp og takke ja? Kanskje kan du til og med l lage en helt konkret barselsplan, hvor du sammen med en eventuell partner forbereder tiden etter fødsel? Er du alenemor, kan en barselsplan være det som gjør at du får samlet nettverket i god tid før du trenger det. En barselsplan, eller postpartum plan som det ofte blir kalt, kommer ikke med en fasit. Som en fødselsplan, er det en individuell plan for hvordan du/dere best griper din/deres barsel an. Som for fødselen er det umulig å forutse hva som skjer, men du kan forestille deg noen mulige scenarier, og tenke gjennom hvordan du/dere tror dere vil håndtere dem best. En viktig del av barselsplanen handler om å sette av tid til å kjenne etter: hva trenger jeg for å ha det bra etter fødsel? Inviterer jeg hele familien rett etter fødsel fordi jeg vil, eller fordi jeg bør? Sånn helt realistisk; har vi noen som kan hjelpe oss etter fødselen? Hvis ikke, hvem skal jeg rekke ut til nå? Har jeg noen jeg tør dele vanskelige følelser med? Hvordan kan vi få sagt fra, hvis barselbesøket blir for lenge? Hvordan kan jeg få hvile meg en kort stund? Er det et bad, en gåtur eller en kopp kaffe som skal være ”min tid”? Skal jeg ha en ”barselskurv” med vann, bok, telefon og kjeks, så jeg alltid har det tilgjengelig hvis baby sovner oppå meg, og det siste jeg vil er å bevege meg vekk fra ham? Hvilke forventninger har partner og hvilke har jeg?
Er du nysgjerrig på hvordan du kan utfylle en barselsplan systematisk, eller få tips til temaer du kan tenke over, kan du google postpartum plan og finne noen eksempler som passer deg.
Å forberede seg til tiden etter fødsel handler i bunn og grunn om å forberede seg på at man ikke kan det. Og så erfare at man kanskje kan det litt allikevel. Men husk at behov er dynamiske: det du forestiller deg at du trives med, er kanskje ikke det som fungerer til slutt. En del av planen bør derfor innebære en stor påminnelse om å huske å være fleksibel, å ikke slå seg selv i hodet, å dele det vanskelige og å spørre om hjelp.
Den lille babyen blir ikke selvstendig av å klare seg selv, den blir selvstendig av å merke at du er der. Kan vi bruke den sannheten om oss selv også? Det burde stå med blokkbokstaver hos enhver nybakte familie: ”Det er modig å be om hjelp. Det er modig å kjenne at vi er forbundet. Takk for at du gir oss gleden ved å gi. For hver gang blir fellesskapet sterkere og verden vakrere. Takk.”
Forfatter: Psykolog Amalie Vatne Brean
Illustrasjon: Therese G.Eide (Intet nytt fra hjemmefronten)
