Et brev til deg fra Psykolog Amalie Vatne Brean:

Er du gravid, har du en gravid partner eller er du nybakt forelder? Da fortjener du en ekstra virtuell klem for tiden. 

Som samfunn må vi ta koronapandemien skikkelig alvorlig. Som enkeltmenneske må vi ta den på alvor, så vi beskytter oss selv og andre. Men hvordan skal vi ta det på alvor uten å la det bikke over? Hvordan skal vi tørre å være i de usikre og skremmende scenariene vi får presentert uten å få angst? Det er en balanse som er vanskelig for oss alle i denne perioden. For en gravid kropp på overarbeid, som kanskje på forhånd er alarmert, urolig og påvirket av hormoner og følelser i berg- og dalbane? Ja, da kan det bli skikkelig, skikkelig vanskelig. 

Som gravid er kroppen din i gang med å omstrukturere seg og vende seg mot det nære. Den forbereder seg på å ta vare på den lille, den skanner farer og er mottakelig for bittesmå signaler, fordi den snart skal være i stand til å lese den lille babyens behov. Den skal lese din ordløse babys små strekk, gjesp og lyder. Og hva leser den nå? Nyheter fulle av korona, dødsstatistikker og retningslinjer. Klarer den å “slå av” det sensitive filteret, og overse de farlige detaljene i all den daglige informasjonen om korona? Neppe. Kroppens angstsystem er eldgammelt, evolusjonært sett, og er ganske forenklet for å fungere effektivt. Det betyr at angsten ikke er i stand til å skille mellom en løve i jungelen og en overskrift i avisen. Hvis kroppen din leser signaler som tyder på at du, partner eller babyen din er truet, setter den i gang akkurat de samme signalene som hvis den så en løve: den prøver å overbevise deg om at du skal overleve, den går i “alarmberedskap” og stenger for enhver fornuftig tanke. Som verdens mest effektive reklame, klistrer frykten seg bak netthinnen din og slipper ikke taket. 

Derfor kan det være så viktig at vi for tiden er ekstra flinke til å skille mellom katastrofetanker og reelle bekymringer. For de fleste av oss er frykten for den usikre fremtiden og de uvisse scenariene vi forestiller oss, mye heftigere enn den virkeligheten som kommer til å møte oss individuelt. Som gravid er du i “risikogruppe”. Det høres veldig risikabelt ut. Derfor vil jeg slå fast: Som gravid er du i “risikogruppen” ut fra et forsiktighetsprinsipp. Ordet dekker altså over en form for sikkerhet og intensjon om å ta vare på de gravide, og ikke over skremmende statistikk. Det finnes ikke så mye forskning på området enda, og sammenlignet med influensa og andre lignende sykdommer hvor gravide kan ha en liten forhøyet risiko, vil man derfor være ekstra forsiktig. Ser man på statistikk og artikler vedrørende graviditet, nyfødte og covid-19 er risikoen som den ser ut nå lav. Jeg gjentar: lav. 

Men så gir selvfølgelig alle retningslinjene, den ukjente økonomien og tanker om fødselen og om man får være sammen med partner og annen familie, i seg selv en ekstra utfordring. De tiltakene som blir gjort for å sikre den gravide og barnet, blir liksom også det som er skremmende i seg selv. For hva hvis partneren ikke får være med på fødselen? Hvem kan jeg se i tiden etter fødsel? Og hvordan er det å føde med en jordmor i beskyttelsesdrakt?

Hvorfor trigger jeg nå noen av alle de katastrofetankene du selv har? For å understreke at det er helt okay å være ekstra sårbar og passe på seg selv akkurat nå. Ikke slå deg selv i hodet over å være ekstra bekymret, ikke bli sur når katastrofetankene kommer og ikke synes du skal “klare alt selv”. Nå har du frikort til å gi deg selv all den omsorgen du kan, og alle de klemmene du ikke kan få fra andre. 

Når korona for alvor kom til Danmark sa landets statsminister. “Nå må vi stå sammen om å ta avstand”. Som gravide og nybakte foreldre er det kanskje enda viktigere å huske på at vi ikke er alene i dette, selv om nærheten ser helt annerledes ut enn den pleier.  Hvordan kan du føle deg i nærheten av andre på avstand? Er det med Facetime, meldinger eller blomster? Er det å rekke ut hånden til en hjelpetelefon eller en terapeut som du kan snakke med online? Hvordan kan dere som par bruke tiden (før fødsel) til å nærme dere hverandre enda mer, og hvordan kan du bli enda flinkere til å motta hjelp, og ikke minst tørre å spørre om hjelp? Vi er alle i dette sammen, og ingen bekymring, tanke eller følelse er for liten til å bli delt og tatt vare på nå. 

Vi bor i et trygt land med et av de beste helsevesen i verden, som gjør alt for at situasjonen skal gi gode opplevelser for de gravide og nybakte foreldrene. Et godt helsevesen kan ikke holde korona utenfor landets grenser, men det kan beskytte oss så godt det kan, og bidra til at katastrofetanker forblir nettopp det de er: teite tanker som forsterker de verste nyhetene man hører, og ikke reelle bilder av din fremtid med din baby. Neste gang usikkerheten overvelder deg, kan du kanskje puste en ekstra gang med magen, gi deg selv en klem og minne deg om at de tullete katastrofetankene forståelig nok går litt amok, men at de ikke kjenner virkeligheten bedre enn deg.