Forfatteren av «mommo og moffa på egotripp» hadde ikke forskningen med seg, men likevel takker jeg henne for teksten. Det må være tøft å føle seg ensom, såret og sviktet. Dette er vonde følelser å kjenne på. Forskningen viser at mange besteforeldre søker gode stunder med sine barnebarn og ønsker å avlaste egne barn, men hva med dem som av ulike årsaker ikke får hjelp? Da kan ferien, eller også hverdagen bli krevende.
Er man overveldet, utslitt og ensom over en lengre periode så er det vanskelig å håndtere tilværelsen og foreldrerollen. Selv om flertallet får god hjelp, kan nok mange også identifisere seg med kvinnens situasjon uansett grunn til besteforeldrenes fravær. Kronikken har gitt oss en mulighet til å prate mer om et viktig tema: å mestre omsorgsrollen alene.
It takes a village to raise a child
Fra evolusjonens side har det aldri vært meningen at vi skal klare omsorgsrollen alene. Mennesker har alltid vært i flokk. Vi trenger å føle en følelsesmessig påkobling til andre mennesker, føle at vi tilhører og har en funksjon. Flokken skal ta vare på hverandre, tilføre trygghet, vekst og visdom. Oss mennesker trenger mennesker.
Mikro-kjernefamilien eksisterer, spesielt i storbyene og det kan være utfordrende å finne den gode balansen alene. Det er mange grunner til at alle ikke har sin egen flokk. Familiedynamikk, kommunikasjon, tid, økonomi, helseutfordringer, geografiske avstander er noen elementer som kan bidra til å redusere flokkens opprinnelige funksjon.
Min flokk er også fraværende, men ikke fordi de ikke vil hjelpe. De er spredt rundt i andre byer og i utland. En bestemor gikk bort altfor tidlig. Men når de kommer så gir de alt, noe som betyr uendelig mye for store og små. I morgen kommer mormor og skal hjelpe til i fire hele dager og vi ønsker henne velkommen med stående applaus og tårer. Vi klarte oss i år også, men det hadde ikke gått uten hennes hjelp.
Hvordan bygger vi en flokk?
Jeg så tidlig behovet for å lage en egen flokk, den består av venner og naboer. Samlet løser vi livets tidsklemmer og floker. Små og store deler gode stunder og lærer av hverandre. Om du er uten flokk, så prøv å lage en.
Home-Start Familiekontakten, har frivillige som kan bidra og jeg kan anbefale dem på det sterkeste. Eller se rundt deg i ditt nærmiljø, finnes det noen å spørre? Det kan være mange andre der i samme situasjon, finner dere hverandre og får til et samarbeid så blir det lettere. Vær åpen, tør å vise deg sårbar, tør å spørre, senk kravene, gi litt og få litt. Spis middag hos hverandre, del på ansvaret, tankene, gledene og utfordringene. Si nei om det ikke passer og si ja om det gjør. Gi deg selv tid til å bygge og føle deg trygg i den nye flokken din. Og vær raus, ingen flokker eller medlemmer er perfekte. Sist men ikke minst kanseller abonnementet på høye forventninger, det koster dyrt.
Til kvinnen som skrev kronikken, takk som deler. Jeg sender deg en god klem, det vil bli bedre. Det er sårt når egen familie ikke vil eller kan bidra. Finn noen å prate med og søk hjelp om du trenger, det fortjener du. Til alle andre; hva er ditt beste forslag for å bygge en flokk og hvordan kan vi best støtte dem som står i det alene?
Lena Yri Engelsen
Generalsekretær
